← Tilbake til forsiden
Evangeliet begynte her i Jerusalem: med Herrens død og oppstandelse, utgytelsen av Den hellige ånd og fødselen av det første messianske fellesskapet.
Men helt fra begynnelsen har Jerusalem også båret dyp sorg. Apostlenes vitnesbyrd ble forkastet av mange av byens ledere, og ødeleggelse og eksil kom over det jødiske folket. Men menneskelig synd og utroskap kan aldri oppheve Guds evige hensikter og løfter.
Jerusalem ble valgt av Gud til å være Hans bolig for alltid:
«For Herren har utvalgt Sion; Han har ønsket det til Sin bolig:
'This is My resting place forever; here I will dwell, for I have desired it.'"
Salme 132,13–14
Byen bærer også bemerkelsesverdige profetiske løfter. Jerusalem er bestemt til å bli et hus for bønn og tilbedelse for alle nasjoner:
«Mange folk og sterke nasjoner skal komme for å søke Herren Sebaot
i Jerusalem og be for Herrens ansikt.»
Sakarja 8,22
Profetene talte både om fysisk og åndelig gjenopprettelse. Esekiel 36 forkynner først gjenopprettelsen av landet og deretter fornyelsen av hjertet ved Guds Ånd. I dag har Jerusalem reist seg fra asken og utvidet seg mot nord, sør og vest — som et ekko av løftet hos Jesaja:
«Gjør plassen for teltet ditt større, spenn teltdukene vidt ut,
hold ikke tilbake; gjør snorene lengre og pluggene sterke.
For du skal bre deg ut til høyre og til venstre.»
Jesaja 54,2–3
Jeremia så også en dag da Jerusalems øde gater igjen skulle fylles av liv:
«I Judas byer og på Jerusalems gater som ligger øde …
skal det igjen høres frydens røst og gledens røst,
brudgommens røst og brudens røst.»
Jeremia 33,10–11
Og likevel — verket er ikke fullført.
Jerusalem er fortsatt verdens åndelige bankende hjerte. Selv om byen fysisk er gjenopprettet, er den fortsatt såret og splittet — et synlig tegn på den åndelige kampen som pågår i vår generasjon.
Jerusalem lengter etter sann «Shalom» — fred — men byen er ennå ikke fullt ut «Shalem» — hel, fullendt og helbredet. Det finnes ennå ingen sann Shalom mellom jøder og arabere. Guds hensikter har ennå ikke nådd sin «Shlemut» — fylde. Men Gud selv er i arbeid, akkurat som Han lovet:
«For Sions skyld vil Jeg ikke tie,
og for Jerusalems skyld vil Jeg ikke være stille,
før hennes rettferdighet bryter fram som lys,
og hennes frelse som en brennende fakkel.»
Jesaja 62,1
Ortodokse jøder og muslimer er blant de vanskeligste fellesskapene å nå med evangeliet. Likevel vender våre hjerter seg mot dem i kjærlighet, bønn og håp. Vi stoler på Den hellige ånds verk, sammen med brødre og søstre og de mange messianske menighetene i denne byen, mens vi går videre mot dagen da Jerusalems jødiske og arabiske innbyggere sammen skal rope:
«Velsignet være Han som kommer i Herrens navn.»
Vi tror Gud vil oppfylle sitt løfte om å utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere «en ånd av nåde og bønn» — inntil Shaloms by virkelig blir Shalem: hel, helbredet og fylt av Herrens herlighet.
Sakarja 12,10
